Logo for print

Hovedmeny

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Stortinget ba om en evaluering av Nye metoder som et grunnlag for å videreutvikle systemet. Rapporten fra evalueringen finner du her (lenke).

Helse og omsorgsdepartementet (HOD) har fulgt opp evalueringen av Nye metoder ved å gi de fire regionale helseforetakene oppdrag gjennom oppdragsdokumentet for 2022 (lenke). Helse Vest RHF har fått ansvaret for å samordne arbeidet med oppdragene.

Departementet har i oppdragene pekt på følgende områder som skal forbedres i Nye metoder:

“Helse xxx RHF skal, i samarbeid med Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet følgje opp evalueringa av Nye metodar, med tiltak for raskare saksbehandling og auka brukar- og klinikarinvolvering, under dette utvikle rammer for ei sterkare referansegruppe i systemet. I dette arbeidet inngår utarbeidinga av ein samla prosessrettleiar for saksbehandling i systemet og eit strategisk dokument for vidareutviklinga av systemet, som inkluderer handtering av persontilpassa medisin og medisinsk utstyr samt bruk av mini-metodevurderingar. Det skal leverast ein felles statusrapport for arbeidet 1. oktober 2022." 

En statusrapport om oppfølging av evaluering av systemet for Nye metoder ble sendt til Helse- og omsorgsdepartementet 3. oktober 2022. Her er lenke til statusrapporten​.


På denne nettsiden vil du finne oppdatert informasjon om forbedrings- og videreutviklingsarbeid i Nye metoder. Her er hovedpunktene:

Hovedarbeidsområder

Trykk på lenkene under for mer informasjon om de ulike oppdragene.

1. Utvikle rammer for en sterkere referansegruppe​

Status per 1. oktober 2022  

Beslutningsforum har i sitt møte 26. september 2022 (sak 125-2022) godkjent nytt mandat ​og ny sammensetning av nå to referansegrupper – en for legemidler og en for ikke-legemidler. Begrunnelsen for å etablere to referansegrupper er å sikre høyere prioritet av saksområdet som ikke er legemidler, og da med særlig vekt på medisinsk utstyr. Beslutningen er fattet etter dialog med aktuelle interessenter jf. statusrapport per 16. mai 2022. Ordningen med to referansegrupper trer i kraft høsten 2022 og skal evalueres etter 2 år – det vil si september 2024. Det ble avholdt møte med nåværende referansegruppe den 24. august 2022 og gruppen er avviklet. Et første møte med nye grupper er berammet til midten av november.

Nye mandater og sammensetning se her

​2. Utarbeide en prosessveileder for arbeidet i systemet  ​

Status per 1. oktober 2022:

Arbeidet med prosessveileder legemidler er under oppstart, og vil foreligge innen utgangen av året. Prosessveileder for ikke-legemidler vil bli utarbeidet innen utgangen av 1. kvartal 2023. Ansvaret for vedlikehold og utvikling av disse er lagt til fagdirektørene i RHF-ene/sekretariatet for nye metoder.​

3. Utarbeide et strategisk dokument for videreutvikling av systemet

Status per 1. oktober 2022:

Forberedende arbeid er startet. Første møte med referansegruppene er planlagt

november 2022. Referansegruppene vil ha en viktig rolle som rådgivere i dette arbeidet.  Antatt ferdigstillelse 1. kvartal 2023. Arbeidet følges opp fra fagdirektørene i

RHF-ene/sekretariatet for nye metoder. Det strategiske dokumentet vil omhandle både legemidler og ikke-legemidler.​

4. Raskere saksbehandling (legemidler)

Status per 1. oktober 2022: 

De regionale helseforetakene besluttet 29. april 2022 å nedsette en arbeidsgruppe som

skal foreslå tiltak for raskere saksbehandling for vurdering av saker om legemidler.

Det har særlig vært fokus på at det i dagens system bestilles metodevurdering i for

mange saker og at bestillingene ikke er tilstrekkelig presise på hva som er tilstrekkelig

og realistisk nivå på metodevurdering. Begge disse momentene bidrar til for lang

saksbehandlingstid i systemet.

 

Rapporten fra arbeidet er godkjent av de administrerende direktørene i RHF-ene 27. september 2022, og de konkrete tiltakene vil bli iverksatt fortløpende. Rapporten fra arbeidet finner du her​​.​

5. Økt klinikerinvolvering

​Status per 1. oktober 2022:  

Arbeidet med struktur for økt involvering av medisinske fageksperter/fageksperter i Nye metoder nærmer seg ferdigstilling. Legeforeningen er involvert i dette arbeidet. Per 1. oktober 2022 foreligger det en intensjonsavtale mellom RHF-ene og Legeforeningen om rekruttering og involvering av medisinske fageksperter fra fagmedisinske foreninger i prosesser i Nye metoder. Avtalen legger opp til at de fagmedisinske foreningene og HF-ene foreslår medisinske fageksperter. Det vil være RHF-ene som oppnevner fagmedisinske eksperter til de ulike oppdragene i systemet for nye metoder. Sekretariatet for nye metoder vil i fortsettelsen utvikle en prosedyre basert på intensjonsavtalen som også ​inkluderer indikatorer som gir grunnlag for å evaluere hvordan avtalen fungerer i praksis. Legeforeningen involveres i evalueringen. ​

Intensjonsavtale Nye metoder og Legeforeningen finner du her​.

6. Kriterier for hvilke metoder, andre enn legemidler, som skal prioriteres for vurdering i Nye metoder på nasjonalt og lokalt nivå

Status per 1. oktober 2022:   

Et arbeid på oppdraget var allerede startet opp i 2021, etter oppdrag fra Bestillerforum for nye metoder. Bestillerforum hadde gitt sekretariatet ansvar for å starte opp et arbeid sammen med Folkehelseinstituttet og Sykehusinnkjøp HF for å tydeliggjøre kriteriene for hvilke metoder av typen ikke-legemidler som skal prioriteres for vurdering i Nye metoder på nasjonalt og lokalt nivå (Heldagsmøte i Bestillerforum 08.01.2021 sak 003-21 og møte Bestillerforum 15.02.2021 sak 034-21). Arbeidsgruppen som ble opprettet i forbindelse med dette arbeidet har bestått av aktører i Nye metoder, brukerrepresentanter og industriforeningen Melanor.  

I et møte med fagdirektørene i juni 2022 ble det konkludert med at hovedfokus for Nye metoder i 2022 skal være legemidler. Det er viktig å redusere saksbehandlingstiden for denne typen av metoder da legemidler utgjør flertallet (80-90 % per i dag) av metoder i Nye metoder. Fagdirektørene ba derfor den allerede opprettede arbeidsgruppen for ikke-legemidler om å utarbeide et sluttnotat som tar utgangspunkt i de eksisterende veiledende kriteriene for ikke-legemidler (medisinsk utstyr) og ev. justere disse. 

En intern arbeidsgruppe bestående av sekretariatet for nye metoder, Folkehelseinstituttet og Sykehusinnkjøp HF har utarbeidet et sluttnotat som omhandler hva som er gjort av arbeid tidligere i forbindelse med ikke-legemidler, samt gjennom nevnte oppdrag fra Bestillerforum, hvilke utfordringer som er identifisert rundt prosessen for ikke-legemidler i Nye metoder og hva andre land gjør rundt dette området. I tillegg gis det en anbefaling om veien videre og forslag til hvordan de eksisterende veiledende kriterier skulle kunne brukes sammen med kriterier som er utarbeidet i tilknytning til det regulatoriske arbeidet i HTAR. 

Sluttnotatet ble presentert i interregionalt fagdirektørmøte 29.08.2022 og det ble besluttet at «håndtering av medisinsk utstyr» tas inn i strategien og videre arbeid diskuteres når ny referansegruppe er på plass. Sluttnotatet finner du her.  


Det er i tillegg gjort et forberedende arbeid under ledelse av Helse Midt-Norge RHF på feltet medisinsk teknisk utstyr. Rapporten "Kunnskapsgrunnlag om implementering av medisinsk teknisk utstyr og videre utvikling for medisinske teknologier i spesialisthelsetjenesten"​ oppsummerer dette forberedende arbeidet. Rapporten og oppfølging av denne er gjenstand for fortløpende dialog med industriforeningen Melanor. Rapporten danner et viktig grunnlag for den videre prosessen på området medisinsk teknisk utstyr; et område som vil ha en sentral plass i oppfølgingsarbeidet videre. ​Rapporten finner du her​​.

​7. Økt brukerinvolvering

Status per 1. oktober 2022: 

RHF-ene har satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe med å beskrive brukermedvirkning i Nye metoder i dag og foreslå tiltak for «økt brukerinvolvering» på kort sikt. Arbeidsgruppen består av dagens brukerrepresentanter i Nye metoder, representanter fra Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet og sekretariatet for nye metoder. 

Arbeidsgruppen har så langt jobbet med definisjoner av sentrale begreper og har utarbeidet beskrivelser av roller og oppgaver for dagens brukermedvirkning i henholdsvis Bestillerforum og Beslutningsforum og i metodevurderinger som gjennomføres av Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk. Formålet har vært å presisere og tilgjengeliggjøre prosessbeskrivelser av dagens brukermedvirkning.  

Arbeidsgruppen har også identifisert deler av saksbehandlingsprosessen hvor det er rom for forbedring av brukerinvolveringen. Brukerrepresentantene har blant annet spilt inn at de ønsker økt brukerinvolvering i prosessen frem mot beslutning, der de mener det i dag er for lite innsyn og medvirkning. Det er satt i gang et arbeid for å øke kunnskapen om arbeidet i denne fasen og vurdere hvordan det er hensiktsmessig å involvere brukerrepresentantene. Formålet med en slik utvidelse vil være økt åpenhet og at brukerrepresentantene kan oppnå en mer helhetlig innsikt i saksbehandlingsprosessen.  

Når det gjelder brukermedvirkning i metodevurderinger, er det pekt på at det er viktig med en tydelig definisjon av «bruker», tydelig rollebeskrivelse og forventningsavklaring til hva brukerinvolvering kan bety i forbindelse med metodevurderingsarbeidet. Utrederinstansene fortsetter arbeidet som er satt i gang med å styrke brukermedvirkningen i metodevurderingene. 


​Det har også kommet innspill om at det må jobbes videre med konkretisering av målene for brukermedvirkning i de ulike rollene og fasene i Nye metoder. Forslag til tiltak vil bygge på dette. Arbeidsgruppen fortsetter arbeidet høsten 2022 med fokus på tydeliggjøring av målene for brukermedvirkning i Nye metoder samt med å foreslå tiltak for økt brukerinvolvering på kort sikt.  

​Det tas sikte på at rollebeskrivelser og forslag til målsetninger og tiltak på kort sikt kan ferdigstilles innen utgangen av året.​


8. Tiltak som gjelder oppdatering av nasjonale faglige retningslinjer og veileder

Vurdering fra Helsedirektoratet per 1. oktober 2022: 

Helsedirektoratet har ansvar for at beslutningene i Nye metoder vurderes med hensyn til relevans for aktuelle publikasjoner fra Helsedirektoratet, for eksempel i nasjonale faglige retningslinjer og kreft-handlingsprogrammer. Nasjonale faglige retningslinjer blir ikke utarbeidet på alle fagområder. De utvikles på områder med prioritert behov for normering og i tett samarbeid med relevante fagmiljøer og pasient-/bruker-representanter. I utvelgelsen av fagområder og problemstillinger ser Helsedirektoratet hen til behov for å sikre god kvalitet og riktige prioriteringer i forhold til nytte, alvorlighet og ressursbruk, bidra til å hindre uønsket variasjon, løse samhandlingsutfordringer og sikre helhetlige pasientforløp. De fleste retningslinjene er også nokså overordnet, og legemidler, i den grad de omtales, omtales på virkestoffnivå.


Alle beslutninger i Beslutningsforum skal umiddelbart legges til grunn i gjeldende anbefalinger og retningslinjer som Helsedirektoratet har ansvar for, og dette gjennomføres i en i all hovedsak redaksjonell prosess. Helsedirektoratet arbeider for å sikre at dette skjer så raskt som mulig. Det er særlig kreftområdet med sine handlingsprogrammer som har et stort omfang.Men også MS retningslinjen og retningslinjen for antibiotikabruk i sykehus må kunne raskt ta oppdateringer.


Krefthandlingsprogrammer og retningslinjen for antibiotikabruk i sykehus er eksempler på normerende produkter som er svært terapinære og som avviker fra mer standard nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet som adresserer utvalgte problemstillinger der det er stor variasjon i praksis og eller lav kvalitet iht. foreliggende kunnskapsgrunnlag. Innledningsvis var det viktig og riktig at direktoratet tok føringen og ledet arbeidet med å utvikle en god kunnskapsbasert normering på kreftområdet og antibiotikabruk. Men disse fagfeltene kan neppe sies å være preget av stor variasjon eller lav kvalitet i dag. 


Helsedirektoratet vil derfor drøfte med de regionale helseforetak hvor langt ansvaret til nasjonal fagmyndighet skal være for videre forvaltning og oppdatering av disse produktene. Det var et stort løft å få disse etablert, men mye taler for at den videre forvaltningen av detaljerte terapinære anbefalinger vel så godt kan videreføres av RHFene sine egne fagmiljøer/grupper som allerede er etablert. Da kan Helsedirektoratet som nasjonal fagmyndighet bruke mer tid på mer overordnede og krevende problemstillinger der kunnskapsgrunnlaget er svakt og variasjonen stor. Helsedirektoratet vil legge til rette for ytterligere samarbeid. Det vil bli invitert til prosess for å sikre dette frem mot mars 2023​.


Tidligere forbedringsarbeid

En oversikt over videreutviklings- og forbedringsarbeid som er gjort før 2022 ble sendt inn fra Nye metoder i forbindelse med evalueringen av Nye metoder. Oversikten kan du lese her (lenke).

En detaljert oversikt over forbedringsarbeidet ble sendt til Helse- og omsorgsdepartementet i mai 2022.​

 

Sist faglig oppdatert: 4. oktober 2022