Logo for print

Hovedmeny

Hva er en metodevurdering?

En metodevurdering er en systematisk vurdering av forskning om effekt og sikkerhet av tiltak for forebygging, diagnostisering, behandling, rehabilitering eller organisering av helsetjenester. En metodevurdering synliggjør også konsekvenser ved beslutninger, ved å vurdere økonomiske, etiske, sosiale, organisatoriske eller juridiske konsekvenser.

I Norge benyttes mini-metodevurderinger, hurtige metodevurderinger og fullstendige metodevurderinger avhengig av hvilken metode som skal vurderes og det aktuelle bruksområde. Metodevurderingene gjennomføres lokalt på sykehusene, eller nasjonalt av Statens legemiddelverk eller Folkehelseinstituttet, med bidrag fra Statens strålevern og fagekspertise fra relevante fagområder.​


Arbeidet med metodevurderinger på nasjonalt nivå

 Det er to typer nasjonale metodevurderinger:
- Hurtige metodevurderinger
- Fullstendige metodevurderinger

Hurtige metodevurderinger


En hurtig metodevurdering er en kunnskapsoppsummering med fokus på effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet.
Hurtig metodevurdering på legemidler utføres av Statens legemiddelverk, mens Folkehelseinstituttet utfører hurtig metodevurderinger på metoder som ikke er legemidler.

Ved hurtig metodevurdering er det fortrinnsvis produsenten / leverandøren som tar frem dokumentasjon og utarbeider nødvendige analyser. Utrederinstansen gjennomfører deretter selve metodevurderingen innenfor en frist på 180 dager fra tidspunkt for mottatt dokumentasjon.

Fullstendige metodevurderinger

En fullstendig metodevurdering er en omfattende systematisk vurdering av nye eller etablerte metoder der både effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet gjennomgås og vurderes. Vurderingen omfatter ofte også spørsmål vedrørende etiske, juridiske, organisatoriske og samfunnsmessige konsekvenser.

Fullstendige metodevurderinger brukes ofte det for eksempel er aktuelt å sammenlikne ulike behandlingsalternativer som har vært i bruk en tid.

Folkehelseinstituttet gjennomfører alle fullstendige metodevurderinger. Tidsaspektet for gjennomføring av en fullstendig metodevurdering er 8-12 måneder.

Arbeidet med metodevurderinger på lokalt nivå

Det er en type lokal metodevurdering:
- Mini-metodevurdering

Mini-metodevurdering er et beslutningsstøtteverktøy som benyttes i helseforetakene når det vurderes å innføre nye metoder. En mini-metodevurdering er en forenklet metodevurdering. I begrepet «metoder» legges her utstyr og prosedyrerelatert diagnostikk og behandling. Mini-metodevurdering skal normalt ikke benyttes til vurderinger av legemidler eller metoder der legemidler inngår som en vesentlig komponent. I tillegg skal innføring av nye screening-metoder eller metoder som bør tilbys som nasjonale tjenester alltid løftes til nasjonalt nivå.

Ferdigstilte mini-metodevurderinger publiseres i den nasjonale databasen for mini-metodevurderinger som Folkehelseinstituttet har ansvaret for. I tillegg skal sykehus (helseforetak) som påbegynner en mini-metodevurdering registrere dette, slik at en har oversikt over alle påbegynte mini-metodevurdering.

I tilfeller der mini-metodevurdering ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å fatte beslutning, vil behovet for videre utredning vurderes på et neste beslutningsnivå.

En mini-metodevurdering består av et skjema i tre deler samt en veileder. I veilederen gis kriterier for når en mini-metodevurdering skal utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget ved innføring av nye metoder og i hvilke tilfeller det ikke er nødvendig. Spørsmålene i skjemaet belyser forhold knyttet til effekt, sikkerhet, kostnader, organisatoriske konsekvenser og etiske sider knyttet til innføring av den nye metoden. Ulike deler fylles ut av klinikere, økonomimedarbeidere, fagfeller og ledelsesrepresentanter.

Den nasjonale ressursgruppen for mini-metodevurdering gir metodestøtte til de ulike regionale/lokale ressursgruppene som er etablert ute i spesialisthelsetjenesten. Ved utarbeidelse av en mini-metodevurdering er det kontaktpersonen i eget regionalt helseforetak som de ansatte i spesialisthelsetjenesten skal henvende seg til. For mer overordnede spørsmål kan man henvende seg til den nasjonale ressursgruppen. Det oppfordres til at litteratursøk og kostnadsvurderinger utføres i samarbeid med henholdsvis en bibliotekar og en person med økonomisk kompetanse.

 

Tekst sist oppdatert 7. juni 2016.

Sist faglig oppdatert: 7. juni 2016