Metodevurderinger – en bremsekloss i medisinsk og teknologisk utvikling?

​Spesialisthelsetjenesten har organisert støttefunksjoner for metodevurdering i flere regioner. I Helse Sør-Øst er det opprettet et regionalt kompetansesenter for metodevurderinger som en intern støttefunksjon for sykehus og region

Fredag 12. mai arrangerte Oslo universitetssykehus(OUS) og Helse Sør-Øst sitt regionale kompetansesenter for metodevurderinger et åpent seminar.

- Oslo universitetssykehus er et ledende sykehus innen metodevurderinger gjennom et stort antall av mini-metodevurderinger på en rekke fagfelt, drift av en regional kompetansetjeneste, og mange kompetansebidrag til nasjonale metodevurderinger (Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet), sier Kjell Magne Tveit, fagdirektør og leder av Råd for metodevurdering ved OUS.

Av 60 deltakere var det representanter for brukere, ulike fagmiljøer, forskere og administrativt ansatte fra mange sykehus i regionen, men også gjester fra øvrige regioner og forvaltning.

Her på nettsiden for Nye metoder kan alle finne programpunktene og de presentasjoner som ble gitt på seminaret.

Til refleksjon- mange dilemmaer

For kort tid siden ville mange mene at det var betydelig enklere å innføre en ny metode i sykehus. En toneangivende fagperson kunne plukke med seg lovende metoder fra kolleger/leverandører, og uten omveier introdusere disse i en norsk klinisk hverdag. Ofte gikk dette bra og representerte en positiv tilvekst, men historien har også vist en rekke eksempler på innføring av ny metodikk med svært negative konsekvenser for pasienter, fagmiljø, økonomi og omdømme.

Nye Metoder ble etablert av helsemyndighetene fra 2013 og er ment å gi sikker, rask og likeverdig tilgang til nye metoder. "Nye Metoder" er fortsatt i utvikling og vi opplever dilemmaer både om nivåer (hvilken metode skal vurderes av hvem?) og kritisk vurdering av litteratur. En metodevurdering – enten den gjøres nasjonalt eller lokalt – skal være kritisk både til effekt, sikkerhet og kostnader. Bare slik kan den bli et godt beslutningsgrunnlag for en ansvarlig ledergruppe. Men har vi, og ikke minst pasientene, tid til å vente på en langdryg prosess før en lovende metode tas i bruk?

Program og presentasjoner