Beslutningsforum: Ja til 65 nye metoder i 2021

​Metodene innføres basert på tre kriterier; kunnskap om effekt for pasientene, hvor alvorlig sykdommen er og ressursene vi har tilgjengelig. Det krever en bred og svært grundig saksbehandling, hvor en rekke statlige aktører er involvert før beslutningen tas.

– Med dette sikrer vi likeverdig behandling, en likeverdig helsetjeneste, og at nye legemidler som skal finansieres av spesialisthelsetjenesten, tas i bruk samtidig. Likeverdige tjenester er selve grunnprinsippet i den norske helsetjenesten, sier Bryne.

Flest nye metoder innen kreft – færrest innen psykisk helse

44 prosent av legemidlene (eller indikasjonsutvidelsene) som var oppe, var innen kreftområdet, der 31 metoder ble innført og ti ikke innført. Psykiske lidelser og rus utgjorde til sammenligning under to prosent av totalen, hvor det ene legemiddelet ble innført og det andre ikke.

– Vi har hele veien med oss at den økonomiske rammen til spesialisthelsetjenesten er fast, og at det ikke følger mer penger for hvert ja vi gir. Derfor er disse beslutningene krevende. Noen av legemidlene er svært kostbare, og vi må prioritere, sier Bryne.

Hovedvekt av legemiddel-beslutninger

Av totalt 106 unike metoder som ble behandlet i Beslutningsforum for nye metoder i 2021, ble altså 65 metoder (61 prosent) innført og 39 metoder (37 prosent) ikke innført. I tillegg er to metoder under kategorien annet (to prosent), som vil si at det var behov for dialog med fagmiljøet eller at dokumentasjonen ikke gir grunnlag for å fremme noen spesifikk anbefaling.

Her er noen fakta til fra 2021:

• Av de 106 unike metodene som var oppe til vurdering i 2021, var 94 legemidler (eller indikasjonsutvidelser eller nye kombinasjoner av legemidler), åtte innen medisinsk utstyr, diagnostikk og tester og fire innen prosedyrer og organisatoriske tiltak.
• Av de 94 legemiddelsakene ble 57 besluttet innført (61 prosent), 36 ikke innført (38 prosent) og en (en prosent) under annet.
• I 13 av de 36 legemiddelsakene som fikk en nei-beslutning, ble Sykehusinnkjøp HF bedt om å gjenoppta forhandlingene med leverandør.
• I de fleste sakene der det ble besluttet innføring av nytt legemiddel eller en indikasjonsutvidelse, ble legemidlene innført uten særskilte begrensninger. Enkelte av legemidlene ble innført under gitte vilkår eller kriterier, eksempelvis at behandlingen skal gjennomføres i tråd med veiledende anbefalinger.
• For enkelte legemidler er det også satt særskilte start- og stoppkriterier.
• I tillegg er det besluttet at aktuelle legemiddelfirma må levere inn ytterligere data slik at saken kan tas opp igjen i Beslutningsforum for nye metoder til et gitt tidspunkt. En beslutning inneholdt et punkt hvor alle pasienter som får behandlingen, skal følges opp over tid og inngå i et kvalitetsregister.

Systemet Nye metoder forbedres

Høsten 2021 leverte Proba samfunnsanalyse en evaluering av Nye metoder, utført på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. I 2022 har aktørene fått i oppdrag å følge opp denne evalueringen.

– Vi har hele veien jobbet med å forbedre systemet – og gjør det nå også, i likhet med forbedringstankegangen i resten av helsetjenesten. I oppdragsdokumentet har de regionale helseforetakene (RHFene) fått oppfølgingen av områder fra evalueringsrapporten for videre forbedring, sier Bryne.

Bruker tid på å vente på dokumentasjon fra legemiddelselskap

Det er flere faser en metode må gjennom før den når Beslutningsforum for nye metoder.

Sekretariatet for nye metoder har, sammen med Statens legemiddelverk og Sykehusinnkjøp HF, divisjon legemidler (LIS), sett på tidsbruken for de ulike fasene fordelt på aktørene som er involvert.

I oversikten er det regnet på tidsbruken i ulike faser - fra dokumentasjon er etterspurt fra legemiddelfirma til førstegangsbeslutning foreligger i Beslutningsforum. Oversikt over tidsbruk gjelder legemidler med førstegangsbeslutning i 2021. Se dokumentet (LINK) for hvilke forutsetninger som er tatt per parameter.

Fordeling og beregning av antall dager for de ulike tidene i gjennomsnitt i 2021:

Vi har også datagrunnlag til å beregne følgende tider per aktør (alle dager er gjennomsnittsberegning):

Diagrammet viser fordelingen mellom antall dager som ble brukt i 2021 når et nytt legemiddel skal vurderes, der grønn er intern farge og rød er ekstern farge (det vil si legemiddelfirmaer/leverandører):

Dette kakediagrammet viser ikke komplett tidslinje, men tidsbruk (antall dager) i de ulike fasene. LIS står for Sykehusinnkjøp, divisjon legemidler, RHF betyr regionalt helseforetak og SLV er forkortelse for Statens Legemiddelverk.

Les hele notatet om tidsbruk i 2021 her (LENKE)

Andre lenker:

Lenke til årsoppsummering for Beslutningsforum for nye metoder 2021 Beslutningsforum for nye metoder - årsoppsummering 2021.pdf

Lenke til årsoppsummering for Bestillerforum 2021 Bestillerforum for nye metoder - Årsoppsummering 2021.pdf

Faktaboks Beslutningsforum 

• Nye metoder er et prioriteringssystem. Beslutningsforum beslutter hvilke nye behandlingsmetoder og legemidler spesialisthelsetjenesten i Norge kan bruke.   
• Stortinget har fastsatt tre kriterier for hvordan sykehusenes budsjetter skal prioriteres i møte med nye metoder. De tre kriteriene er alvorlighet av sykdommen, nytte/effekt av behandlingen og ressursbruk/pris. Det er prioriteringsmeldingen fra 2016 som danner grunnlaget for jobben Beslutningsforum skal gjøre: Meld. St. 34 (2015–2016) - regjeringen.no 
• Prioriteringskriteriene skal vurderes samlet og veies mot hverandre.  
• Den økonomiske rammen til spesialisthelsetjenesten er fast, og det kommer ikke mer penger over statsbudsjettet ved et ja i Beslutningsforum. Dermed vil et ja til et nytt legemiddel eller ny metode samtidig gjøre at det blir mindre til behandling av andre pasientgrupper. 
• Det er de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene i Norge som sammen utgjør Beslutningsforum. Nå er lederen for Beslutningsforum administrerende direktør i Helse Vest, Inger Cathrine Bryne.